Når jeg var yngre følte jeg en viss redsel for gravplasser, spesielt når det var mørkt ute. Nå føler jeg det er en av de mest fredfulle steder å være. Lørdag var hele familien på gravstedet for å pynte med blomster og lys. På kvelden, etter mørket hadde senket seg, tok jeg turen tilbake for å se. Graven var så vakker med blomster og levende lys. De var tydelige symboler på kjærlighet og savn!

Vi hadde en liten diskusjon på dagen om hvorfor gresset aldri gror helt opp foran graven. Svaret på det er nok at den blir besøkt så ofte. Hver gang jeg besøker graven er det fotavtrykk der.

Målfrid ❤️ Høyt elsket, dypt savnet!