Oktober og årets Rosa Sløyfe aksjon er over og vi har begynt på november. Da jeg i september bestemte meg for å bruke bloggen til å spre informasjon om arvelig bryst og eggstokkreft var planen et fire ukers prosjekt og fra november skulle jeg skrive om andre tema – Men heldigvis kan man endre på planer!

Etter som måneden gikk, og spesielt som følge av tilbakemeldingene fra dere, gikk jeg bort fra denne tidsbegrensningen. Dette er en personlig blogg om livet, døden og alt imellom sett fra mine øyne. Det er derfor naturlig å skrive mer om tema som sorg, savn, genfeil og kreft, for det vil være en del av meg resten av livet. Derfor senket jeg skuldrene i oktober og stresset ikke med å skrive ferdig alt innen månedsskiftet. Tanken er nå at bloggen skal være en plattform jeg skal bruke i mange år fremover. Jeg vil fortsette å dele mine tanker, refleksjoner, synspunkter og opplevelser om smått og stort i livet.

Tusen takk til alle som har fulgt meg gjennom oktober. Det har vært en begivenhetsrik måned og jeg føler jeg har fått satt fokus på et viktig tema. I begynnelsen av måneden ble jeg kontaktet av Romsdals Budstikke som publiserte en artikkel om meg. Bloggen har i løpet av måneden blitt lest av 10635 personer, og 122 personer har til sammen donert 42950 kr til minne om Målfrid hvor pengene gikk til kreftforeningen. Tusen takk alle sammen! Det har betydd utrolig mye for meg å få støtte gjennom denne prosessen. Jeg har gått fra å fortrenge mine egne tanker og følelser til å dele de med alle. Det har vært en stor overgang men på en veldig positiv måte.

Selv om jeg har utlevert meg selv så har jeg skrevet lite om andre personer i livet mitt. Resultatet ble da en ensidig fremstilling av for eksempel Målfrid sin sykdomsperiode, hvor det er mange nyanser som ikke kommer frem. Men dette er et bevisst valg fra min side. Siden det var mitt valg å stå frem med min historie har det vært viktig for meg å ta hensyn til andres privatliv. Derfor har jeg blant annet valgt å ikke svare på spørsmål om hvor mange i min familie som har gen-feilen. Det eneste jeg vil si er at det er veldig få.

Vil også poengtere at det var mange andre personer i Målfrid sitt liv enn de som er nevnt i tidligere innlegg. Da jeg skrev om hvordan det er å ha en søster som kjemper mot døden var det fra mitt ståsted og jeg skildret mine egne tanker og opplevelser. I realiteten er det en fantastisk familie som alle var der for Målfrid. I tillegg hadde hun mange venner og bekjent som også sitter igjen med et stort tomrom. Flere av de har kontaktet meg i løpet av denne måneden og det setter jeg stor pris på.

Jeg håper du vil fortsette å følge meg selv om oktober er over. Jeg har mange innlegg på lur og det mangler ikke ideer til nye tema. Frem til neste innlegg blir publisert kan dere ta en titt på de tre mest leste fra oktober:

1. Vi fokuserte på livet helt til siste slutt – om å ha en søster som kjemper mot døden.
2. Arvelig bryst og eggstokkreft – Her begynner min historie, og kanskje din!
3. Etter motgang kom ikke medgang – Om tiden før operasjonen.

Anne-Merete