Fredag etter jobb hadde jeg planer om å sove på sofaen for å lade opp til kveldens julebord. Men det endret seg da jeg helt uventet fikk en telefon fra Romsdals Budstikke. De ville forberede meg på at det kom til å stå om meg i avisen dagen etter. Jeg var nominert til årets romsdaling 2016.
Min første tanke var at det er en tulleoppringning fra noen som vil ha det gøy på min bekostning. Men etter som samtalen gikk med redaktøren innså jeg at det var sant. Men jeg måtte søke opp hvilket navn telefonnummeret var registrert på før jeg kunne legge all tvil til side. Og jeg fikk det hele bekreftet i går da avisen publiserte dette: Hvem blir årets romsdaling.
Jeg klarte, og klarer forsåvidt ikke enda, helt å forstå hvorfor jeg er nominert til en sånn pris. Det er flere kandidater som har utmerket seg over flere år. Og blant tidligere vinnere er tidligere statsminister Bondevik, finansmannen Røkke og fotballegenden Solskjær. Jeg ser ikke helt hvor jeg passer inn på en sånn liste, men jeg ser på det som en stor ære! Det betyr at jeg må ha gjort noe riktig iløpet av de siste månedene. Dette er hva de skrev som begrunnelse for nominasjonen:
I avisen står det at Målfrid døde i 2014. Det er feil, hun døde i fjor. Da jeg i september bestemte meg for å markere årets Rosa Sløyfe aksjon ved å fortelle min historie trodde jeg ikke det skulle bli som dette. Et par dager etter jeg begynte å skrive kontaktet lokalavisen meg. Noe som førte til at historien min ble hovedoppslaget i Romsdal Budstikke den 6 oktober. Jeg var i tvil når de kontaktet meg, men kom frem til at om jeg skulle gjennomføre dette «prosjektet» måtte jeg gå hele veien. Og det angrer jeg ikke på. Nettversjonen kan dere lese ved å trykke på denne linken: Jeg kan aldri få søsteren min tilbake, men håper historien min kan redde liv
Takk til alle som har støttet meg de siste månedene, det har vært over alle forventning. I tiden etter at jeg gikk ut med historien har mange kontaktet meg. Det virker som det nå er lettere for folk å snakke om det jeg har gått gjennom, tidligere fikk jeg inntrykk av at flere ikke sa mye fordi de ikke viste hvor grensen for åpenhet gikk. Nå kommer folk bort til meg på jobb, skolen, til og med på butikken. Terskelen er ikke så høy lengre. Jeg har også fått tilbakemelding fra flere som kjente Målfrid. De synest det er godt å kunne lese om henne på bloggen. Både kjente og ukjente har fortalt meg deres egne historier, både om sykdom og det å miste noen.
På nyttårsaften blir det offentliggjort hvem som har vunnet. Jeg er mer enn nok fornøyd med å være nominert, og ser ikke helt for meg at jeg skal vinne. Men jeg setter nominasjonen veldig høyt. Samtidig er det litt vondt å tenke på at jeg aldri får dele denne nyheten med Målfrid.
De som har lyst til å stemme på meg eller en av de andre kandidatene kan gjøre det frem til 23. desember, ved å gå inn på denne linken: Stem frem din favoritt til årets romsdaling.
Ønsker dere alle en fin fjerde søndag i advent.
Anne-Merete
Livet og døden og alt imellom. 