Enda en bursdag uten deg.
Nok en dag med et tomrom som ikke kan fylles.
Bildet av deg er omringet av talgelys og jeg gråter.
Jeg gråter for at du ikke fikk oppleve 31 års dagen din, for at jeg aldri får klemme deg igjen, fordi jeg savner deg så ufattelig mye og fordi smerten til tider er tung å bære.
Noe spesielt skjedde i natt da klokken ble midnatt og datoen var 11. september, din bursdag. Ut av høgtalerne fra radioen hørte jeg sangen The Dance med Garth Brooks. En av dine yndlingssanger og sangen Adam Douglas spilte i begravelsen din. Var det en tilfeldighet? Kanskje. Men jeg velger å tro det var et tegn på ditt nærvær.
Det er vanskelig å akseptere at du er borte. Jeg må bare velge å tro at det er et liv etter døden. At vi en gang i fremtiden skal møtes igjen. Og jeg gleder meg til den dagen. Jeg kommer til å klemme og holde rundt deg i evigheter. Og sammen skal vi synge både The Dance og Living on a Prayer som vi så ofte gjorde før.
Innsamlingsaksjonen jeg startet til Kreftforeningen til minne om deg har samlet inn 78026 kr. Mange har lagt igjen minneord på siden. Jeg hadde ønsket du kunne lese de, slik at du fikk se hvor mange som savner deg. Tradisjon tro donerer jeg penger på bursdagen din i år også, og håper andre velger å gjøre det samme.
De som vil donere penger til minne om Målfrid kan gjøre det her.
Jeg savner deg Målfrid! Gratulerer så mye med bursdagen der oppe i himmelen ❤
Klem fra Anne-Merete
Livet og døden og alt imellom. 