Mitt bidrag til årets Rosa Sløyfe aksjon.

For et par uker siden fikk jeg et hyggelig brev fra kreftforeningen. Jeg har bidratt i en brosjyre de ga ut til årets Rosa Sløyfe aksjon, og som takk fikk jeg tilsendt et par kopier og noen Rosa Sløye produkter.

Rosa Sløyfe brosjyre 2017

Som jeg har nevnt tidligere så samler jeg også i år inn penger til Rosa Sløyfe aksjonen. Målet er å øke summen til 60000kr. Det gjenstår nå 10200kr for å nå det målet. Takk til alle dere som har bidratt! Jeg har ikke vært like flink til å dele innsamlingen på sosiale medier som jeg var i fjor. Men skal nå jobbe mer aktivt for å nå målet! Håper dere vil bidra til å støtte en god sak, til minne om Målfrid som vi mistet så altfor tidlig. Innsamlingsaksjonen finner dere her. Legg gjerne igjen en hilsen der, det setter jeg stor pris på.

Ellers håper jeg dere alle nyter høsten. En av grunnene til at jeg ikke har skrevet så mye er at jeg ikke er så aktiv på sosiale medier for tiden. Etter flere år som student har jeg igjen fått tid til å lese noe annet en pensumbøker. Derfor har jeg tilbrakt mange timer under pleddet med en bok og en kopp te. Vil tipse dere om Emelie Schepp sine krimbøker om statsadvokat Jana Berzelius. De to første bøkene leste jeg ut i helgen, så på mandag måtte jeg innom Ark for å kjøpe bok nummer tre. Jeg har også fått tid til å begynne med Yoga, noe som virkelig hjelper mot stress, og turer ute i friskluft. Det er så mange år siden jeg har kunnet slappe helt av og ikke stresse hele tiden, så jeg nyter tilværelsen og fokuserer på alt det positive i livet! Nå ser jeg frem mot en førjulstid uten eksamenslesing! Kanskje jeg endelig får tid til å gjøre alle de juleforberedelsene jeg ikke har fått tid til de siste årene.

_8CO9691

 

Anne-Merete

På tide å børste støvet av «pennen» igjen!

Sommeren nærmer seg slutten og høsten står for tur. Etter en lengre pause fra skrivingen er jeg klar for å børste støvet av «pennen» igjen. Snart står Rosa Sløyfe aksjonen for tur og jeg vil også i år markere den. Tiden har gått veldig fort. Det virker ikke som det har gått et år siden jeg prydet fremsiden på avisen og utleverte meg selv gjennom bloggen. At det skulle føre til så mye publisitet og en nominasjon til årets Romsdaling var jeg totalt uforberedt på. Helt ærlig så var det litt godt når alt hadde roet seg og jeg kunne gå tilbake til hverdagen. Men det var absolutt verdt det!

For noen dager siden fikk jeg en forespørsel fra Kreftforeningen om jeg ville bidra i en brosjyre de skal dele ut. Bakgrunnen er innsamlingsaksjonen jeg hadde i fjor hvor jeg samlet inn penger til Rosa Sløyfe aksjonen. Jeg er veldig takknemlig for at de har lagt merke til akkurat min innsamling og stiller selvfølgelig opp når jeg får en sånn forespørsel. I år kommer jeg til å fortsette innsamlingen til minne om Målfrid. Siden hun skulle fylt 30 år den 11.september ønsker jeg å markere dagen ved å starte årets innsamling da. Jeg håper alle som ønsker å bidra vil stille opp i år også. Det er ikke mulig uten deres hjelp! ❤

I tillegg til bloggen, vil innsamlingen bli publisert på Facebook siden som dere kan følge ved å trykke på denne linken —> Livet og døden og alt imellom.

Til slutt en liten oppdatering på hva som har skjedd siden sist:

Jeg er ferdig med Mastergraden! Og på tross av operasjonen som satte meg ut av spill en periode klarte jeg å nå målet mitt med å få A på masteroppgaven. Tenk at jeg for fem år siden trodde jeg var for «gammel» til å begynne på skole igjen!

Dagen før jeg ble innlagt på St.Olav var jeg i møte med Sivilforsvaret. Jeg meldte meg frivillig til å være med i Fredsinnsatsgruppen, og i Juni tilbrakte jeg derfor 3 uker på Sivilforsvarets nasjonale kompetansesenter på Starum. Var litt usikker på hvordan det skulle gå siden jeg ble operert bare to måneder før, men det gikk veldig bra.

I sommer har jeg besøkt 8 land. Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. – Budapest og Praha er definitivt to byer jeg anbefaler alle å reise til.  Men om jeg noen gang reiser på en rundtur i Europa igjen så kommer jeg til å bytte ut bilen med tog!

I disse valgkamp tider vil jeg også informere om at jeg har meldt meg inn i SV. I mine yngre dager lå jeg mye lengre (altfor langt!) til høyresiden politisk. Men livet er fylt med lærdommer og man endrer seg over tid. Jeg har funnet min partipolitiske tilhørighet, hvorfor skal jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Og til sist, jeg har blitt vegetarianer. Har lenge ønsket å kutte ned på inntaket av kjøtt, men det ble bare med tanken. Men tidlig på morgenen den 29.Juni tok jeg steget og kuttet ut alt kjøtt. Og nei, jeg spiser ikke bare salat. Tror faktisk ikke jeg har spist salat i løpet av denne tiden. Men jeg lager nesten all mat fra bunn av og har opplevd gleden i matlaging. Kan tilbringen lang tid på kjøkkenet og eksperimentere med all mulig slags mat. Jeg har også lært meg å lage en av mine favoritter som jeg stort sett bare spiste på reiser, Hummus!

Det var en kort oppdatering på hva som har foregått de månedene jeg ikke har skrevet noe. Dere kommer til å høre mer fra meg fremover 🙂

Anne-Merete

Jeg er nominert til årets romsdaling 2016!

Fredag etter jobb hadde jeg planer om å sove på sofaen for å lade opp til kveldens julebord. Men det endret seg da jeg helt uventet fikk en telefon fra Romsdals Budstikke. De ville forberede meg på at det kom til å stå om meg i avisen dagen etter. Jeg var nominert til årets romsdaling 2016.

Min første tanke var at det er en tulleoppringning fra noen som vil ha det gøy på min bekostning. Men etter som samtalen gikk med redaktøren innså jeg at det var sant. Men jeg måtte søke opp hvilket navn telefonnummeret var registrert på før jeg kunne legge all tvil til side. Og jeg fikk det hele bekreftet i går da avisen publiserte dette: Hvem blir årets romsdaling.

Jeg klarte, og klarer forsåvidt ikke enda, helt å forstå hvorfor jeg er nominert til en sånn pris. Det er flere kandidater som har utmerket seg over flere år. Og blant tidligere vinnere er tidligere statsminister Bondevik, finansmannen Røkke og fotballegenden Solskjær. Jeg ser ikke helt hvor jeg passer inn på en sånn liste, men jeg ser på det som en stor ære! Det betyr at jeg må ha gjort noe riktig iløpet av de siste månedene. Dette er hva de skrev som begrunnelse for nominasjonen: 

skjermbilde-2016-12-18-kl-13-49-50

I avisen står det at Målfrid døde i 2014. Det er feil, hun døde i fjor. Da jeg i september bestemte meg for å markere årets Rosa Sløyfe aksjon ved å fortelle min historie trodde jeg ikke det skulle bli som dette. Et par dager etter jeg begynte å skrive kontaktet lokalavisen meg. Noe som førte til at historien min ble hovedoppslaget i Romsdal Budstikke den 6 oktober. Jeg var i tvil når de kontaktet meg, men kom frem til at om jeg skulle gjennomføre dette «prosjektet» måtte jeg gå hele veien. Og det angrer jeg ikke på. Nettversjonen kan dere lese ved å trykke på denne linken: Jeg kan aldri få søsteren min tilbake, men håper historien min kan redde liv

Takk til alle som har støttet meg de siste månedene, det har vært over alle forventning. I tiden etter at jeg gikk ut med historien har mange kontaktet meg. Det virker som det nå er lettere for folk å snakke om det jeg har gått gjennom, tidligere fikk jeg inntrykk av at flere ikke sa mye fordi de ikke viste hvor grensen for åpenhet gikk. Nå kommer folk bort til meg på jobb, skolen, til og med på butikken. Terskelen er ikke så høy lengre. Jeg har også fått tilbakemelding fra flere som kjente Målfrid. De synest det er godt å kunne lese om henne på bloggen. Både kjente og ukjente har fortalt meg deres egne historier, både om sykdom og det å miste noen.

På nyttårsaften blir det offentliggjort hvem som har vunnet. Jeg er mer enn nok fornøyd med å være nominert, og ser ikke helt for meg at jeg skal vinne. Men jeg setter nominasjonen veldig høyt. Samtidig er det litt vondt å tenke på at jeg aldri får dele denne nyheten med Målfrid.

De som har lyst til å stemme på meg eller en av de andre kandidatene kan gjøre det frem til 23. desember, ved å gå inn på denne linken: Stem frem din favoritt til årets romsdaling.

Ønsker dere alle en fin fjerde søndag i advent.

Anne-Merete

 

Årets Rosa Sløyfe aksjon er over, men min historie fortsetter.

13567334_10154108669126001_8599832471356325734_n

Oktober og årets Rosa Sløyfe aksjon er over og vi har begynt på november. Da jeg i september bestemte meg for å bruke bloggen til å spre informasjon om arvelig bryst og eggstokkreft var planen et fire ukers prosjekt og fra november skulle jeg skrive om andre tema – Men heldigvis kan man endre på planer!

Etter som måneden gikk, og spesielt som følge av tilbakemeldingene fra dere, gikk jeg bort fra denne tidsbegrensningen. Dette er en personlig blogg om livet, døden og alt imellom sett fra mine øyne. Det er derfor naturlig å skrive mer om tema som sorg, savn, genfeil og kreft, for det vil være en del av meg resten av livet. Derfor senket jeg skuldrene i oktober og stresset ikke med å skrive ferdig alt innen månedsskiftet. Tanken er nå at bloggen skal være en plattform jeg skal bruke i mange år fremover. Jeg vil fortsette å dele mine tanker, refleksjoner, synspunkter og opplevelser om smått og stort i livet.

Tusen takk til alle som har fulgt meg gjennom oktober. Det har vært en begivenhetsrik måned og jeg føler jeg har fått satt fokus på et viktig tema. I begynnelsen av måneden ble jeg kontaktet av Romsdals Budstikke som publiserte en artikkel om meg. Bloggen har i løpet av måneden blitt lest av 10635 personer, og 122 personer har til sammen donert 42950 kr til minne om Målfrid hvor pengene gikk til kreftforeningen. Tusen takk alle sammen! Det har betydd utrolig mye for meg å få støtte gjennom denne prosessen. Jeg har gått fra å fortrenge mine egne tanker og følelser til å dele de med alle. Det har vært en stor overgang men på en veldig positiv måte.

untitledSelv om jeg har utlevert meg selv så har jeg skrevet lite om andre personer i livet mitt. Resultatet ble da en ensidig fremstilling av for eksempel Målfrid sin sykdomsperiode, hvor det er mange nyanser som ikke kommer frem. Men dette er et bevisst valg fra min side. Siden det var mitt valg å stå frem med min historie har det vært viktig for meg å ta hensyn til andres privatliv. Derfor har jeg blant annet valgt å ikke svare på spørsmål om hvor mange i min familie som har gen-feilen. Det eneste jeg vil si er at det er veldig få.

Vil også poengtere at det var mange andre personer i Målfrid sitt liv enn de som er nevnt i tidligere innlegg. Da jeg skrev om hvordan det er å ha en søster som kjemper mot døden var det fra mitt ståsted og jeg skildret mine egne tanker og opplevelser. I realiteten er det en fantastisk familie som alle var der for Målfrid. I tillegg hadde hun mange venner og bekjent som også sitter igjen med et stort tomrom. Flere av de har kontaktet meg i løpet av denne måneden og det setter jeg stor pris på.

Jeg håper du vil fortsette å følge meg selv om oktober er over. Jeg har mange innlegg på lur og det mangler ikke ideer til nye tema. Frem til neste innlegg blir publisert kan dere ta en titt på de tre mest leste fra oktober:

  1. Vi fokuserte på livet helt til siste slutt – om å ha en søster som kjemper mot døden.
  2. Arvelig bryst og eggstokkreft – Her begynner min historie, og kanskje din!
  3. Etter motgang kom ikke medgang – Om tiden før operasjonen.

Anne-Merete