Målfrid – 11. September 1987 – 29. April 2015.
11. September er en dato som skiller seg ut for de fleste av oss. Etter 2001 har det for mange vært en dag som bringer frem sorg og savn etter noen som er borte. For meg har det, helt frem til i år, også vært en gledens dag. Det er datoen da min lillesøster Målfrid kom til verden i 1987. Det siste tilskuddet til familien, og den som gjorde oss søstrene til et trekløver. Vi var lykkelig uvitende om at hun bare skulle få oppleve 27 bursdager. Den 28 skulle vært idag.
Dagene frem mot denne datoen har vært tunge. De sier at sorgen kommer i bølger, og det er en veldig god beskrivelse. Noen ganger føles den som en tsunami, andre dager som et bølgeskvulp. Men den er aldri helt stille. Det er lov å være litt ekstra trist på en dag som dette. Jeg håper bare at jeg fremover klarer å fokusere mer på alle årene vi fikk sammen, i stede for å fokusere så mye på årene vi ikke får oppleve sammen. Vi er tross alt ikke lovet morgendagen noen av oss!
Jeg vet det høres ut som en klisje, men lev dagen idag som om det er din siste. Med det så mener jeg ikke at du skal tømme bankkontoen, si opp jobben og ikke tenke på morgendagen. Men lev den som om den KAN være din siste. Og om du er så heldig at den ikke er det, så vær forberedt på morgendagen. Og når morgendagen kommer, sett pris på den. Realiser drømmene dine og sett pris på alle du har i livet ditt. Har du noe fint å si til noen så ikke utsett det til imorgen. Som et minne over Målfrid på bursdagen hennes, ønsker jeg at DU forteller de rundt deg hvor mye de betyr for deg, og gi de gjerne en klem også! Se for deg livet uten de, hva hadde du ønsket at ikke forble usagt? Siden vi ikke får gitt noen gave til Målfrid i år, så gi heller en liten gave til Brystkreftforeningen.
Jeg har søkt på Facebook for å finne tidligere bursdagshilsner jeg har skrevet til Målfrid. Det er trist, men samtidig er det veldig godt å tenke tilbake. Og jeg er så utrolig stolt over at jeg er storesøsteren til en så fantastisk jente. Hun lever videre i hjertene til så mange. 11 September føles som en tung dag nå, men egentlig så er det en gledens dag. Vi fikk jo Målfrid i gave for 28 år siden! Jeg sier som Garth Brooks: I could have missed the pain. But I’d have had to miss the dance…
Hva gjør man så på bursdagen til noen man akkurat har mistet? Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger de siste dagene. Jeg har ikke kommet frem til noe svar. Kanskje det ikke er noe fornuftig svar på det. Jeg vil ikke at det skal være en trist dag, for det er jo en dag som markerer noe positivt.
Jeg har senvakt idag, og selv om jeg ikke får vært sammen med familien så skal jeg allikevel prøve å gjøre det beste ut av dagen. Jeg skal smile til alle jeg møter, for det kan hende noen trenger akkurat det smilet idag. Jeg er nok ikke den eneste som går rundt med en sorg i hjertet. Og for å være ærlig, så gleder jeg meg litt til dagen er over. Sorgen er den samme, men det er noe spesielt med disse merkedagene som gjør at den flommer over deg som en tsunami!
Happy Birthday in Heaven kjære Målfrid ❤ Elsker deg ❤
Livet og døden og alt imellom. 