Måned: oktober 2019

Over 100000kr er samlet inn til Kreftforeningen til minne om min lillesøster Målfrid. Jeg er så takknemlig for alle bidrag. Da jeg startet innsamlingsaksjonen så jeg aldri for meg at beløpet skulle bli så stort. Det opprinnelige målet mitt i 2016 var å samle inn 10000kr, det målet ble nådd etter bare fire timer!

Selv om jeg har nådd målet for 2019 så er ikke innsamlingsaksjonen avsluttet. Den kommer jeg til å fortsette med i mange år fremover. Blir spennende å se hvor mye penger som blir samlet inn i løpet av årene.

Jeg ønsker også å takke for alle fine hilsninger dere har skrevet inne på innsamlingsssiden. Dere finner den ved å trykke på denne linken Innsamling til Minne om Målfrid

Samtidig som jeg er takknemlig for at Kreftforeningen har fått så mye penger, så hadde jeg ønsket at jeg aldri hadde kommet i en situasjon som førte til at jeg ønsket å starte denne innsamlingsaksjonen. Men jeg kan aldri få Målfrid tilbake, så derfor er dette en fin måte å gjøre noe godt utav en tragisk hendelse. Jeg håper forskningen engang fører til at ingen andre må miste sin lillesøster, eller andre, i kreft.

Min mamma har bursdag idag. Hun har overlevd kreft to ganger og jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt får ha henne i livet mitt og feire bursdagen hennes. Jeg kjenner også andre som i senere tid har fått kreft og blitt friske, og det er jeg så takknemlig for. Men jeg skulle så gjerne hatt Målfrid her også.

Jeg har akkurat blitt intervjuet av Norsk Ukeblad og ser frem til å lese den reportasjen når den er ferdig.

Legger ved et bilde av meg og Målfrid som ble tatt på sykehuset. Det var mye optimisme og fine stunder vi tilbragte sammen selv om hun var innlagt på sykehus i perioder.

Anne-Merete

I kveld har jeg vært i møte med aksjonslederen i Kreftforeningen i forbindelse med at de ønsker å starte en aksjonsgruppe i Romsdal for Krafttak mot kreft. Det er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Det er den felles store dugnaden i kampen mot kreft og Norges nest største innsamlingsaksjon.

Han inviterte meg til møte fordi de har lagt merke til innsamlingen og engasjement mitt, og ville høre om jeg kunne være med å bidra i dette prosjektet.

Jeg er litt i tenkeboksen på om jeg kan ta på meg mer ansvar nå siden jeg allerede er lokallagsleder i Molde SV og har kommet inn i kommunestyret. Ja, og i tillegg har jeg en fulltidsjobb og familie og venner som bør få tid til å møte meg innimellom også.

Men kanskje kunne du tenke deg å være med i en sånn gruppe, eller du kjenner noen som hadde passet fint til denne oppgaven. Det behøves i utgangspunktet en gruppeleder, komiteansvarlig, kartansvarlig (for bøssebærerne), rekrutteringsansvarlig og en medieansvarlig. Gi beskjed om du føler at dette er noe for deg!

Jeg kunne gjerne tenkt meg å være både gruppeleder og medieansvarlig om døgnet hadde hatt flere timer. Men mitt hovedfokus fremover vil være å påvirke velferdssystemet politisk, i tillegg til at jeg kan fronte kreftsaken gjennom denne nettsiden, samle inn penger og være med i en og annen reportasje.

I morgen har jeg avtale med en reporter fra Norsk Ukeblad som vil intervjue meg. Et intervju jeg har måttet utsette flere ganger fordi jeg har vært så opptatt med politikk og valgkamp, men nå har jeg endelig fått satt av tid til det intervjuet.

Anne-Merete

«Ni år gamle Linnea vet at mamma Målfrid ville vært stolt over å se henne løpe for kreftsaken.» Dette stod skrevet i artikkelen Sunnmørsposten publiserte om Team Målfrid.

Vi fikk veldig stor spalteplass, men siden det er en plussartikkel kan jeg ikke legge den ut her, men jeg kan dele litt av innholdet.

Vi snakket med reporteren både før og etter løpet og hun skrev en fin artikkel. Blant annet spurte hun Linnea om hun tenkte på mamma mens hun løp. Linnea svarte: Ja. jeg tenkte at hun ville vært stolt.

Team Muritunet fikk pokalen for å stille med de fleste deltakerne fra samme bedrift, 14 stykker. Men vi var enda flere, inkludert en hund og en skotte løpende i kilt. Men siden vi ikke var en bedrift fikk vi ikke vinnerpokalen, litt synd egentlig.

Jeg fortalte også i artikkelen om min medfødte genfeil og hvor kjekt det var at Rosa Sløyfe løpet har kommet til fylket vårt.

For dere som har abonnement på Sunnmørsposten så kan artikkelen leses her

Nesten 100000kr og Kreftforeningen har tatt kontakt.

Det er nå samlet inn 98000kr i innsamlingsaksjonen jeg startet til minne om Målfrid. Det har blitt lagt merke til, og idag ble jeg kontaktet av aksjonslederen i Kreftforeningen.

Han inviterte meg til et møte om en ny organisering av Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft. Møtet er helt uforpliktende, men jeg vurderer om jeg skal ta engasjementet mitt et steg videre og bidra der også.

Innsamlingsaksjonen finner du ved å trykke på denne linken Innsamling til Minne om Målfrid

Anne-Merete

I dag har Team Målfrid deltatt på Rosa Sløyfe løpet igjen. I fjor var vi i Trondheim, men i år ble det for første gang arrangert i Ålesund.

Vi var den gruppa med flest antall deltakere. Linnea fikk komme opp på scena og jeg er sikker på at Målfrid ville vært stolt av den lille prinsessa si.

Ble intervjuet av Sunnmørsposten og ser frem til å lese artikkelen når den blir publisert.

Om du ønsker å støtte Kreftforeningen kan du donere penger til innsamlingsaksjonen jeg har startet til minne om Målfrid. Begynner å nærme seg 100000kr. Takk til alle som har bidratt.

Du finner innsamlingsaksjonen ved å følge denne linken: https://innsamling.kreftforeningen.no/rosasloyfe/5-4796

Anne-Merete

Alle årstider minner meg om deg på ulike måter. Det er litt fint, for da er du alltid hos meg.

Våren minner meg om tiden da du forlot oss. Jeg husker fortsatt lyden av fuglekvitter utenfor soveromsvinduet ditt, hvordan solen snek seg inn idet vårbrisen blåste litt i gardinene. Det var så ironisk. Naturen våknet til livs igjen, men du var inne i livets siste fase. Fuglene fortsatte å kvitre etter 29. April 2015, og de minner meg alltid om deg.

Sommeren minner meg om håpet vi hadde året før du forlot oss, og alle de fine stundene vi hadde da vi vokste opp sammen. Den minner meg om din livsglede og ditt pågangsmot. Den minner meg om ferieturer, musikk, grilling, bading, latteren din og huden din som ble så fort brun i solen, ihvertfall sammenlignet med min. Sommeren er fantastisk og jeg føler din tilstedeværelse på fine sommerkvelder. Jeg skulle så gjerne sittet sammen med deg en sommerkveld og spilt gitar og sunget. Jeg er ganske sikker på at vi ville spilt Living on a prayer igjen.

Høsten er litt vond og samtidig litt fin. Du tilhører høsten siden du kom til verden den 11.september 1987. Rosa Sløyfe måneden oktober minner meg også om deg. Oktober er en måned med mange påminnelser. Jeg tenker på deg hver gang jeg ser noen med en Rosa Sløyfe på seg. Det er godt å vite at folk bryr seg om en så viktig sak.

Vinteren er en årstid med høytider og påminnelser om at du ikke er her lengre når hele familien skal samles i julen. Jeg har fortsatt den siste til/fra lappen du hadde på julegaven min den siste julen vi feiret sammen. Jeg visste vel ubevisst at det kom til å bli den siste.

Du er alltid med meg Målfrid. Årstidene bringer, på hver sin måte, frem minner om hvor sårbart livet er og hvor mye man bør sette pris på det man har. Livet er en reise man starter idet man blir født. Man vet ikke hvor lang reisen blir og når man kommer frem til endestasjonen. Men livets reise handler ikke om endestasjonen, den kan ingen unngå, den handler om selve reisen.

Anne-Merete