100000 takk til alle som har hjulpet meg!

Over 100000kr er samlet inn til Kreftforeningen til minne om min lillesøster Målfrid. Jeg er så takknemlig for alle bidrag. Da jeg startet innsamlingsaksjonen så jeg aldri for meg at beløpet skulle bli så stort. Det opprinnelige målet mitt i 2016 var å samle inn 10000kr, det målet ble nådd etter bare fire timer!

Selv om jeg har nådd målet for 2019 så er ikke innsamlingsaksjonen avsluttet. Den kommer jeg til å fortsette med i mange år fremover. Blir spennende å se hvor mye penger som blir samlet inn i løpet av årene.

Jeg ønsker også å takke for alle fine hilsninger dere har skrevet inne på innsamlingsssiden. Dere finner den ved å trykke på denne linken Innsamling til Minne om Målfrid

Samtidig som jeg er takknemlig for at Kreftforeningen har fått så mye penger, så hadde jeg ønsket at jeg aldri hadde kommet i en situasjon som førte til at jeg ønsket å starte denne innsamlingsaksjonen. Men jeg kan aldri få Målfrid tilbake, så derfor er dette en fin måte å gjøre noe godt utav en tragisk hendelse. Jeg håper forskningen engang fører til at ingen andre må miste sin lillesøster, eller andre, i kreft.

Min mamma har bursdag idag. Hun har overlevd kreft to ganger og jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt får ha henne i livet mitt og feire bursdagen hennes. Jeg kjenner også andre som i senere tid har fått kreft og blitt friske, og det er jeg så takknemlig for. Men jeg skulle så gjerne hatt Målfrid her også.

Jeg har akkurat blitt intervjuet av Norsk Ukeblad og ser frem til å lese den reportasjen når den er ferdig.

Legger ved et bilde av meg og Målfrid som ble tatt på sykehuset. Det var mye optimisme og fine stunder vi tilbragte sammen selv om hun var innlagt på sykehus i perioder.

Anne-Merete

Møte med Kreftforeningen idag og intervju med Norsk Ukeblad imorgen.

I kveld har jeg vært i møte med aksjonslederen i Kreftforeningen i forbindelse med at de ønsker å starte en aksjonsgruppe i Romsdal for Krafttak mot kreft. Det er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Det er den felles store dugnaden i kampen mot kreft og Norges nest største innsamlingsaksjon.

Han inviterte meg til møte fordi de har lagt merke til innsamlingen og engasjement mitt, og ville høre om jeg kunne være med å bidra i dette prosjektet.

Jeg er litt i tenkeboksen på om jeg kan ta på meg mer ansvar nå siden jeg allerede er lokallagsleder i Molde SV og har kommet inn i kommunestyret. Ja, og i tillegg har jeg en fulltidsjobb og familie og venner som bør få tid til å møte meg innimellom også.

Men kanskje kunne du tenke deg å være med i en sånn gruppe, eller du kjenner noen som hadde passet fint til denne oppgaven. Det behøves i utgangspunktet en gruppeleder, komiteansvarlig, kartansvarlig (for bøssebærerne), rekrutteringsansvarlig og en medieansvarlig. Gi beskjed om du føler at dette er noe for deg!

Jeg kunne gjerne tenkt meg å være både gruppeleder og medieansvarlig om døgnet hadde hatt flere timer. Men mitt hovedfokus fremover vil være å påvirke velferdssystemet politisk, i tillegg til at jeg kan fronte kreftsaken gjennom denne nettsiden, samle inn penger og være med i en og annen reportasje.

I morgen har jeg avtale med en reporter fra Norsk Ukeblad som vil intervjue meg. Et intervju jeg har måttet utsette flere ganger fordi jeg har vært så opptatt med politikk og valgkamp, men nå har jeg endelig fått satt av tid til det intervjuet.

Anne-Merete

Artikkel i Sunnmørsposten og en takk fra Kreftforeningen.

«Ni år gamle Linnea vet at mamma Målfrid ville vært stolt over å se henne løpe for kreftsaken.» Dette stod skrevet i artikkelen Sunnmørsposten publiserte om Team Målfrid.

Vi fikk veldig stor spalteplass, men siden det er en plussartikkel kan jeg ikke legge den ut her, men jeg kan dele litt av innholdet.

Vi snakket med reporteren både før og etter løpet og hun skrev en fin artikkel. Blant annet spurte hun Linnea om hun tenkte på mamma mens hun løp. Linnea svarte: Ja. jeg tenkte at hun ville vært stolt.

Team Muritunet fikk pokalen for å stille med de fleste deltakerne fra samme bedrift, 14 stykker. Men vi var enda flere, inkludert en hund og en skotte løpende i kilt. Men siden vi ikke var en bedrift fikk vi ikke vinnerpokalen, litt synd egentlig.

Jeg fortalte også i artikkelen om min medfødte genfeil og hvor kjekt det var at Rosa Sløyfe løpet har kommet til fylket vårt.

For dere som har abonnement på Sunnmørsposten så kan artikkelen leses her

Nesten 100000kr og Kreftforeningen har tatt kontakt.

Det er nå samlet inn 98000kr i innsamlingsaksjonen jeg startet til minne om Målfrid. Det har blitt lagt merke til, og idag ble jeg kontaktet av aksjonslederen i Kreftforeningen.

Han inviterte meg til et møte om en ny organisering av Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft. Møtet er helt uforpliktende, men jeg vurderer om jeg skal ta engasjementet mitt et steg videre og bidra der også.

Innsamlingsaksjonen finner du ved å trykke på denne linken Innsamling til Minne om Målfrid

Anne-Merete

Team Målfrid på Rosa Sløyfe løpet.

I dag har Team Målfrid deltatt på Rosa Sløyfe løpet igjen. I fjor var vi i Trondheim, men i år ble det for første gang arrangert i Ålesund.

Vi var den gruppa med flest antall deltakere. Linnea fikk komme opp på scena og jeg er sikker på at Målfrid ville vært stolt av den lille prinsessa si.

Ble intervjuet av Sunnmørsposten og ser frem til å lese artikkelen når den blir publisert.

Om du ønsker å støtte Kreftforeningen kan du donere penger til innsamlingsaksjonen jeg har startet til minne om Målfrid. Begynner å nærme seg 100000kr. Takk til alle som har bidratt.

Du finner innsamlingsaksjonen ved å følge denne linken: https://innsamling.kreftforeningen.no/rosasloyfe/5-4796

Anne-Merete

Alle årstider minner meg om deg.

Alle årstider minner meg om deg på ulike måter. Det er litt fint, for da er du alltid hos meg.

Våren minner meg om tiden da du forlot oss. Jeg husker fortsatt lyden av fuglekvitter utenfor soveromsvinduet ditt, hvordan solen snek seg inn idet vårbrisen blåste litt i gardinene. Det var så ironisk. Naturen våknet til livs igjen, men du var inne i livets siste fase. Fuglene fortsatte å kvitre etter 29. April 2015, og de minner meg alltid om deg.

Sommeren minner meg om håpet vi hadde året før du forlot oss, og alle de fine stundene vi hadde da vi vokste opp sammen. Den minner meg om din livsglede og ditt pågangsmot. Den minner meg om ferieturer, musikk, grilling, bading, latteren din og huden din som ble så fort brun i solen, ihvertfall sammenlignet med min. Sommeren er fantastisk og jeg føler din tilstedeværelse på fine sommerkvelder. Jeg skulle så gjerne sittet sammen med deg en sommerkveld og spilt gitar og sunget. Jeg er ganske sikker på at vi ville spilt Living on a prayer igjen.

Høsten er litt vond og samtidig litt fin. Du tilhører høsten siden du kom til verden den 11.september 1987. Rosa Sløyfe måneden oktober minner meg også om deg. Oktober er en måned med mange påminnelser. Jeg tenker på deg hver gang jeg ser noen med en Rosa Sløyfe på seg. Det er godt å vite at folk bryr seg om en så viktig sak.

Vinteren er en årstid med høytider og påminnelser om at du ikke er her lengre når hele familien skal samles i julen. Jeg har fortsatt den siste til/fra lappen du hadde på julegaven min den siste julen vi feiret sammen. Jeg visste vel ubevisst at det kom til å bli den siste.

Du er alltid med meg Målfrid. Årstidene bringer, på hver sin måte, frem minner om hvor sårbart livet er og hvor mye man bør sette pris på det man har. Livet er en reise man starter idet man blir født. Man vet ikke hvor lang reisen blir og når man kommer frem til endestasjonen. Men livets reise handler ikke om endestasjonen, den kan ingen unngå, den handler om selve reisen.

Anne-Merete

Jeg har tatt et steg videre i kampen for velferden.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Årsaken til det er at jeg etter alt engasjementet bloggen skapte, bestemte meg for å påvirke velferdssystemet politisk. Så jeg har blitt politiker, og imorgen gjenstår det å se om folket stemmer meg inn i kommunestyret. Forhåpentligvis får jeg etterhvert mer tid til å skrive her, jeg savner de stundene jeg kunne lufte tankene på denne måten.

Her er en liten oppdatering jeg delte på Facebook idag:

» Jeg har ikke alltid stemt SV. Men jeg fikk et nytt syn på livet da lillesøsteren min døde av kreft i 2015. Rett før hadde jeg fått vite at jeg også har en arvelig genfeil som gir stor sjanse for å få kreft. Jeg har derfor hatt mange møter med helsevesenet som er en viktig del av velferden vår. Jeg fikk oppleve hvor viktig det var å ha en velferdsstat. Jeg hadde kontakt med amerikanere med samme genfeilen, og de fikk ikke tatt forebyggende operasjoner om det ikke ble dekt av forsikringen. Jeg betaler derfor min skatt med glede. En velferdsstat som stiller opp for alle kan faktisk være et spørsmål om liv eller død! Men den er ikke en selvfølge, vi må kjempe for å beholde den og samtidig forbedre den. Det ene etter det andre velferdstilbudet står i fare med den politikken som foregår nå. Det vil jeg ikke stå på sidelinje å se på! Jeg gikk ut med min personlige historie og utleverte meg selv for 3 år siden. Det ble et voldsomt engasjement, og jeg ble til og med nominert til prisen årets romsdaling. Først da forstod jeg at jeg faktisk kunne utgjøre en forskjell. Men det var ikke nok, så neste steg var derfor å melde meg inn i et politisk parti som jeg følte kunne ivareta velferdsstaten og miljøet på best mulig måte. Valget var enkelt, det ble SV. Jeg har i år fått æren av å være leder for Molde SV og står oppført på listen til kommunevalget. Jeg gjør dette for at fremtidige generasjoner skal få den hjelpen jeg har fått. Jeg gjør det for meg selv, for deg, for mine og for dine barn. Jeg blir veldig glad om du stemmer på et samfunn for de mange, ikke for de få. Godt valg ❤️💚»

Anne-Merete

Happy Birthday in Heaven min elskede lillesøster

Enda en bursdag uten deg.

Nok en dag med et tomrom som ikke kan fylles.

Bildet av deg er omringet av talgelys og jeg gråter.

Jeg gråter for at du ikke fikk oppleve 31 års dagen din, for at jeg aldri får klemme deg igjen, fordi jeg savner deg så ufattelig mye og fordi smerten til tider er tung å bære.

Noe spesielt skjedde i natt da klokken ble midnatt og datoen var 11. september, din bursdag. Ut av høgtalerne fra radioen hørte jeg sangen The Dance med Garth Brooks. En av dine yndlingssanger og sangen Adam Douglas spilte i begravelsen din. Var det en tilfeldighet? Kanskje. Men jeg velger å tro det var et tegn på ditt nærvær.

Det er vanskelig å akseptere at du er borte. Jeg må bare velge å tro at det er et liv etter døden. At vi en gang i fremtiden skal møtes igjen. Og jeg gleder meg til den dagen. Jeg kommer til å klemme og holde rundt deg i evigheter. Og sammen skal vi synge både The Dance og Living on a Prayer som vi så ofte gjorde før.

Innsamlingsaksjonen jeg startet til Kreftforeningen til minne om deg har samlet inn 78026 kr. Mange har lagt igjen minneord på siden. Jeg hadde ønsket du kunne lese de, slik at du fikk se hvor mange som savner deg. Tradisjon tro donerer jeg penger på bursdagen din i år også, og håper andre velger å gjøre det samme.

De som vil donere penger til minne om Målfrid kan gjøre det her.

 

Jeg savner deg Målfrid! Gratulerer så mye med bursdagen der oppe i himmelen ❤

Klem fra Anne-Merete

 

 

Tre år uten deg!

I dag er det tre år siden du ufrivillig forlot oss Målfrid. I 36 måneder har jeg hatt et tomrom i hjertet og savn etter en lillesøster jeg aldri får se igjen.

Disse merkedagene blir ikke noe enklere å forholde seg til. I dag har jeg for det meste gått i egne tanker. Med musikk på øret har jeg funnet roen på turstier i naturen, og delvis på asfalt langs en bilvei. Jeg har stengt ute alt omkring meg, det har bare vært meg og mine tanker. Om noen jeg kjenner har passert meg får jeg bare unnskylde om jeg var overlegen. Men enkelte dager er bare sånn. Refleksjoner og tanker om hva jeg gjør ut av mitt eget liv og hvem/hva jeg prioriterer tok stor plass i tankene.

Livet er så sårbart. Jeg kjenner jeg begynner å bli redd for å prioritere feil. Det skulle kommet med en fasit. Eller kanskje ikke… Kanskje er det lærdom i det å tråkke feil. Det er enkelte valg jeg skulle vært foruten, men da ville jeg også gått glipp av viktig lærdom. Og de fleste valg i livet har vært positive. Om det ikke alltid har føltes sånn der og da, så har historien vist at det var det riktige valget.

Det eneste som er sikkert med livet er at det har en begynnelse og en slutt. Hva man gjør imellom er til en viss grad opp til oss selv. Hva jeg skal fylle fremtiden med vet jeg ikke. Jeg har planer, drømmer og ambisjoner, men hva som skjer er uvisst. Det eneste som er sikkert er at jeg skal sette pris på hver eneste dag jeg får, selv om ikke alle dager er like bra. De dagene vi føler er dårlige og at livet er kjipt, er dager enkelte aldri fikk oppleve!

Jeg avslutter med et bilde jeg tok på graven til Målfrid idag. Det var den som var målet for gåturen.

31503973_10155999802696001_8817653835343331328_n

Anne-Merete

Fire & Rain (og tårer) i en kirke.

Første gang jeg hørte The Dance fremført i en kirke var i 2015. Da var det Adam Douglas som sang den i min søsters begravelse. I går var jeg igjen vitne til at sangen ble fremført i en kirke. Selv om det denne gangen var konsert med Fire & Rain, i en helt annen kirke, var det som om jeg gjenoppleve øyeblikket for to år siden.

Jeg visste fra annonsen at de blant annet skulle spille Garth Brooks den kvelden. Men ikke hvilken sang. Jeg hadde et håp om at det var nettopp The Dance. Og da de første tonene fylte kirkerommet fikk jeg frysninger over hele kroppen og en klump i halsen. Jeg så mot taket og prøvde å holde tårene tilbake. Men etterhvert ga jeg fri adgang til både tårer og følelser. Det er tross alt ikke første gangen noen gråter i en kirke. Det var et følelsesladet og magisk øyeblikk. Etter konserten snakket jeg med andre som også hadde felt noen tårer. Men til en annen sang og med andre følelser.

På mange måter var gårsdagens fremførelse mye sterkere enn da Adam Douglas fremførte sangen i begravelsen for to år siden. Den gangen var jeg mest opptatt av å komme meg gjennom seremonien, og for å klare det måtte jeg ha en viss kontroll over tankene. Det var for mye smerte og sorg til å kjenne på alle følelsene. Men i går kunne jeg tillate meg selv å slippe følelsene fri. Og selv om det var trist, så var det mest av alt veldig godt og befriende. Jeg trengte dette!

For meg ble det en veldig personlig opplevelse å være på konsert i Øre kirke i går. Og det var det nok for mange andre også. Musikk har en tendens til å bringe frem ulike følelser, spesielt når det er dyktige musikere som fremfører den. Hvert menneske har sin historie og ulike sanger de knytter opp mot hendelser i livet. Dette var helt klart en av de bedre konserter jeg har vært på. Selve atmosfæren ved å ha konsert i en kirke var magisk. Og foruten tårer, ble det også mye latter og glede.

En stor takk til gruppa Fire & Rain som består av Andre Gussiås, Mats Nerli, Rolf Erik Nustad og Hallgeir Solli. Det var en uforglemmelig opplevelse. Disse dyktige musikerne skal ha flere Country og Gospelkonserter i ulike kirker, og jeg anbefaler alle å ta turen innom. De spiller sine egne tolkninger av blant annet Johnny Cash, Elvis Presley, Kris Kristofferson, Dixie Chicks og som jeg nevnte ovenfor Garth Brooks. For en oversikt over konserter kan dere gå inn på Facebook siden: Fire & Rain

Jeg kommer nok til å delta på minst en konsert til i en annen kirke! Og jeg har bestemt meg for å ta frem gitaren og øve mer på The Dance. En av favorittsangene til Målfrid som hun også brukte å spille på gitar.

«And now I’m glad I didn’t know 
The way it all would end, the way it all would go. 
Our lives are better left to chance, I could have missed the pain 
But I’d have to miss the dance»

Ta vare på hverandre, husk at man vet ikke hva morgendagen vil bringe ❤

Anne-Merete

Jeg er overveldet over støtten!

Det er så mange godhjertede mennesker der ute. Det ser jeg tydelig på innsamlingsaksjonen jeg har til minne om Målfrid. Takket være en fantastisk givervilje har summen nå kommet opp på 56150 kr. Vi er derfor bare 3850 kr unna målet. Jeg skulle ønske jeg kunne gi alle som har donert penger og/eller delt innsamlingen en stor klem!

Jeg vurderer å også ta i bruk andre innsamlingsmetoder neste år. Men det vil kreve litt mer planlegging. Kanskje dere har noen tips til hva jeg kan gjøre? I morgen skal jeg pante noen tomflasker jeg har spart og donerer pengene til innsamlingen. Alle monner drar!  Forhåpentligvis vil vi nå 60000 kroners målet innen utgangen av oktober. Om jeg får tid til å være litt mer aktiv med innsamlingen under neste års Rosa Sløyfe aksjon, så håper jeg vi da kan nå 100000 kr. Jeg skriver «vi» fordi dette er en felles innsats fra både meg og alle dere som donerer og hjelper til med å spre budskapet. Uten dere hadde ikke dette vært mulig!

Denne uken ble innledet med å se på stjernehimmelen og stjerneskudd natt til mandag. Man føler seg så liten når man ser opp mot himmelen og reflekterer. Hva befinner seg der oppe? Er det noen som ser ned på meg? Ellers så fikk jeg i går en veldig god nyhet. Foreløpig en liten hemmelighet siden det gjenstår en liten formalitet. Men kanskje starter jeg snart på et nytt og spennende kapittel i livet mitt.

Bildet ovenfor er fra natt til mandag. I bakgrunnen er min tidligere arbeidsplass Scandic Seilet. Takk til Christer Olsen Photo som har tatt både dette og flere av de andre bildene jeg har brukt på bloggen.

Om du ønsker å donere penger til innsamlingsaksjonen kan du følge denne linken: Innsamling til minne om Målfrid.

En stor klem til dere alle!

Anne-Merete