Stopp verden, jeg vil av!

img_3033

Jeg hadde aldri trodd denne dagen skulle komme! Dagen da amerikanerne valgte Donald J. Trump som president i USA. Jeg har bare en tanke i hodet akkurat nå: Dette er galskap!

Børsene stuper, verden skjelver og fremtiden virker mye mer urovekkende enn den gjorde igår. Amerikanerne ønsket seg forandring og det har de fått! Vi har alle fått en forandring, en vi ikke har valgt selv.

Jeg har nå sammenhengende sett på nyheter og oppdateringer fra USA i 18 timer. Jeg var ganske trygg på en seier til Hillary Clinton og var veldig avslappet til det hele.

Men i natt da det etterhvert viste seg at seieren ikke var så sikker som jeg trodde ble jeg sjokkert! Jeg satt i vantro og stirret på TV-skjermen, jeg klarte ikke forstå hvordan en mann som Trump kunne få så mange stemmer. Hadde ikke velgerne hørt hva han har ytret seg om i valgkampen?

Da han ble utnevnt til vinner satt jeg i sjokk og forbannet alle de som har stemt på denne mannen! Så hadde han rett da Trump, når han i januar sa han kunne ha stått midt på 5th Avenue og skyte noen uten å miste velgere. Jeg klarer ikke forstå, jeg vil ikke forstå og jeg vil ikke være med på denne galskapen. Stopp verden, jeg vil av!

May God help us all!

trump

Drømmen om Amerika.

Jeg kjenner spenningen begynne å stige frem mot neste uke og ser med skrekkblandet fryd frem mot det amerikanske presidentvalget. Siden ungdomstiden har jeg fulgt spent med på alle presidentvalgene og natt til onsdag blir ikke noe unntak.

Men i år kjenner jeg at spenningen er ekstra stor og jeg håper amerikanerne er smarte nok til å forhindre at Trump flytter inn i det hvite hus. Jeg har alltid holdt med demokratene men har aldri mislikt den republikanske kandidaten så sterkt som i år, ikke engang George Bush.

En av mine store helter i ungdomsårene var Bill Clinton. Ja jeg hadde også andre idol sånn som de fleste tenåringer, men den amerikanske presidenten tronet altså høyest på listen. Jeg sendte engang et brev til Oprah Winfrey hvor jeg skrev at jeg ønsket å komme til USA å møte Bill Clinton. Jeg ba henne om hjelp til å realisere den litt uvanlige drømmen. Noen uker senere fikk jeg et brev fra Oprah hvor hun beklaget at hun ikke kunne hjelpe meg, noe som kanskje var likeså greit siden alt styret med Monica Lewinsky dukket opp like etter.

bill-3-ferdigJeg fattet som sagt i tidlig alder stor interesse for amerikansk politikk og Amerika generelt. Jeg så frem til å bli myndig for da skulle jeg flytte til mulighetenes land – det beste landet i hele verden. Mine evner til refleksjon og kritisk tenkning var ikke mye til stede den tiden og jeg hadde et romantisert bilde av USA. Der skulle alle mine drømmer bli oppfylt, jeg måtte bare bli voksen først.

Nå ble det ikke sånn at jeg flyttet dit og jeg har faktisk aldri reist dit heller. Drømmen om Amerika ble svakere og svakere etterhvert som jeg ble eldre og mer klar over deres rolle i verden. Det var kanskje ikke verdens beste land allikavel? Lysten til å reise dit er fortsatt til stede men jeg har frem til nå prioritert andre reisemål.

Da George Bush kom til makten og man etterhvert så ringvirkningene av deres politikk gikk det opp for meg at drømmen om Amerika var død. Men selv om jeg har gått fra å være USA patriot til å bli sterkt kritisk til de på mange områder så er interessen for å følge med på politikken deres fortsatt tilstede.

Nå er det kona til mitt tenåringsidol som stiller til valg og jeg heier på henne. Ikke fordi jeg i utgangspunktet var noen stor Hillary fan, hun var ikke engang den kandidaten jeg helst skulle sett som representant for demokratene. Bernie Sanders var under hele nominasjonsprosessen min favoritt. Men han ble dessverre ikke kandidat og min stemme (som jeg dessverre ikke får avgitt) går derfor til Hillary.

Det virker som Hillary Rodham Clinton er veldig mislikt. Jeg hadde heller ikke noe sansen for henne tidlig i kampanjen. Men den senere tiden har jeg fordypet meg mer i hvem hun egentlig er, og som følge av det har jeg endret innstilling. Ikke fordi hun er «den beste av to onder» som mange sier. Men hun er faktisk en dyktig politiker som enda ikke helt har fått sjansen. Hun står for flere gode verdier og hun kan være veldig bra for USA. Men det store spørsmålet for meg er hvilken utenrikspolitikk hun vil føre? Jeg skal gi Hillary en sjanse og håper at Bernie Sanders får en sentral posisjon fremover. Så håper jeg at når jeg i fremtiden leser dette innlegget ser at jeg tok rett. Bare tiden vil vise, men først må hun bli valgt!

Nå mange år etter min fascinasjon for den tidligere presidenten er alt som vitner om den tiden en bok jeg fortsatt har stående i bokhyllen min. Den har fått selskap fra bøker som omhandler andre områder jeg har rettet min interesse mot i løpet av livet. En annen tidligere president, Jimmy Carter, har også fått plass i bokhyllen som dere kan se på bildet ovenfor.

Nå gjenstår det å se om det neste uke blir Champagne eller gravøl! Godt valg til alle amerikanere!

Anne-Merete

Årets Rosa Sløyfe aksjon er over, men min historie fortsetter.

13567334_10154108669126001_8599832471356325734_n

Oktober og årets Rosa Sløyfe aksjon er over og vi har begynt på november. Da jeg i september bestemte meg for å bruke bloggen til å spre informasjon om arvelig bryst og eggstokkreft var planen et fire ukers prosjekt og fra november skulle jeg skrive om andre tema – Men heldigvis kan man endre på planer!

Etter som måneden gikk, og spesielt som følge av tilbakemeldingene fra dere, gikk jeg bort fra denne tidsbegrensningen. Dette er en personlig blogg om livet, døden og alt imellom sett fra mine øyne. Det er derfor naturlig å skrive mer om tema som sorg, savn, genfeil og kreft, for det vil være en del av meg resten av livet. Derfor senket jeg skuldrene i oktober og stresset ikke med å skrive ferdig alt innen månedsskiftet. Tanken er nå at bloggen skal være en plattform jeg skal bruke i mange år fremover. Jeg vil fortsette å dele mine tanker, refleksjoner, synspunkter og opplevelser om smått og stort i livet.

Tusen takk til alle som har fulgt meg gjennom oktober. Det har vært en begivenhetsrik måned og jeg føler jeg har fått satt fokus på et viktig tema. I begynnelsen av måneden ble jeg kontaktet av Romsdals Budstikke som publiserte en artikkel om meg. Bloggen har i løpet av måneden blitt lest av 10635 personer, og 122 personer har til sammen donert 42950 kr til minne om Målfrid hvor pengene gikk til kreftforeningen. Tusen takk alle sammen! Det har betydd utrolig mye for meg å få støtte gjennom denne prosessen. Jeg har gått fra å fortrenge mine egne tanker og følelser til å dele de med alle. Det har vært en stor overgang men på en veldig positiv måte.

untitledSelv om jeg har utlevert meg selv så har jeg skrevet lite om andre personer i livet mitt. Resultatet ble da en ensidig fremstilling av for eksempel Målfrid sin sykdomsperiode, hvor det er mange nyanser som ikke kommer frem. Men dette er et bevisst valg fra min side. Siden det var mitt valg å stå frem med min historie har det vært viktig for meg å ta hensyn til andres privatliv. Derfor har jeg blant annet valgt å ikke svare på spørsmål om hvor mange i min familie som har gen-feilen. Det eneste jeg vil si er at det er veldig få.

Vil også poengtere at det var mange andre personer i Målfrid sitt liv enn de som er nevnt i tidligere innlegg. Da jeg skrev om hvordan det er å ha en søster som kjemper mot døden var det fra mitt ståsted og jeg skildret mine egne tanker og opplevelser. I realiteten er det en fantastisk familie som alle var der for Målfrid. I tillegg hadde hun mange venner og bekjent som også sitter igjen med et stort tomrom. Flere av de har kontaktet meg i løpet av denne måneden og det setter jeg stor pris på.

Jeg håper du vil fortsette å følge meg selv om oktober er over. Jeg har mange innlegg på lur og det mangler ikke ideer til nye tema. Frem til neste innlegg blir publisert kan dere ta en titt på de tre mest leste fra oktober:

  1. Vi fokuserte på livet helt til siste slutt – om å ha en søster som kjemper mot døden.
  2. Arvelig bryst og eggstokkreft – Her begynner min historie, og kanskje din!
  3. Etter motgang kom ikke medgang – Om tiden før operasjonen.

Anne-Merete