En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.

Dette er en julevise de fleste av oss kjenner. Den gir meg en nostalgisk følelse og vekker gode minner fra barndommen. Jeg ble født i romjulen og på bursdagene mine spilte mamma alltid Romjulsvisa for meg. I tillegg til gaver, bursdagskaker og noen runder rundt juletreet brukte vi også gå julebukk. Jeg kan fortsatt huske at vi banket på dørene til de få husene i nabolaget og litt småflau sang julesanger.

På den tiden hadde vi ikke Halloween og derfor har jeg ingen barndomsminner hvor jeg utkledd går fra dør til dør og sier «knask eller knep». Derfor kan jeg heller ikke sette meg helt inn i hvordan denne nye tradisjonen føles for dagens generasjon. Kanskje vil de som voksne sitte med et like fint minne om Halloween som jeg har av julebukk?

Halloween kom til Norge rundt den tiden mine barn ble født. Det var en fremmed tradisjon uten røtter i norsk kultur som vi i hovedsak hadde sett i amerikanske filmer. Forskjellen fra denne skikken og tidligere tradisjoner som for eksempel julebukk, var at den i stor grad ble innført av handelsstanden. Vi lever i en mye mindre og globalisert verden enn da vi bare hadde NRK og reklamefri TV. Det er ikke tvil om at handelsstanden tjener mye penger på dette – men det gjelder ikke bare Halloween.

Da barna i Norge begynte å gå fra dør til dør i skremmende kostymer lot ikke reaksjonene vente på seg. Og debatten om Halloween er like levende i år. Det er mange meninger rundt det og mange ser på det som noe negativt. Fra motstanderne kommer det ytringer om at den ødelegger vår kulturarv og at bakgrunnen til skikken er negativ.

Men hvor mange av barna som går Halloween tenker over hva skikken opprinnelig representerer eller hvor den kommer fra? Og spiller det noen rolle? For handler det ikke om hva vi gjør det til selv? Hvor mange nordmenn er det ikke som feirer jul uten at det nødvendigvis for de er en feiring av Jesus fødsel?

Mine barn har gått mer Halloween enn de har gått julebukk. De vil ikke synge foran døren til folk. Så hvorfor skal jeg da tvinge de til å videreføre en tradisjon jeg satt stor pris på som barn?

Jeg personlig er veldig glad i julebukk og om noen vil komme på døra mi for å synge i romjulen blir jeg veldig glad. Halloween bryr jeg meg ikke så mye om. Men om noen kommer på døra mi på mandag blir de tatt godt imot. Jeg setter ikke disse tradisjonene opp mot hverandre. Hvorfor skal man velge enten det ene eller det andre? Halloween erstatter jo ikke Julebukk, det er tross alt to måneder imellom de. Så det blir feil å la en dag i slutten av oktober få skylden for at barn ikke går julebukk i slutten av desember.

Tradisjoner blir i stor grad videreført av foreldre og det er opp til oss å lære barna om de. Samtidig er det viktig at barna selv får velge om de ønsker å videreføre tradisjonene vi hadde som barn. Tidene forandrer seg og vi må akseptere at kulturen endrer seg med tiden. Julebukken var også en gang for veldig lenge siden en ny skikk som ble innført. Det er ikke Halloween som har skylden for at veldig få går julebukk. Min yngste sønn skal gå Halloween på Mandag og det ser jeg ingen problemer med! Selv om jeg også skulle likt å se han gå julebukk. 

Ja til valgfrihet for både Halloween og Julebukk!

En riktig god Halloween, eller Mandag, til dere alle!

Anne-Merete