Lytt til stillheten, den har mye å fortelle.

Noen ganger kommer man over «visdomsord» som treffer deg som en pil. Ord som, selv om de er skrevet av en fremmed, er rettet mot deg. Du føler det var meningen du skulle lese ordene, akkurat da.

Jeg har alltid vært glad i dikt og sitater som får meg til å reflektere. En av favorittene er Rumi. Ordene jeg kom over idag fikk meg til å revurdere hvordan jeg bruker tiden min. Det var ikke et langt dikt man måtte filosofere over for å finne en mening i. Det var ni ord, som når de ble satt sammen sa meg akkurat det jeg trengte.

Listen to silence.
It has so much to say

Lytt til stillheten, den har så mye å fortelle. Noe så enkelt men allikevel noe så tankevekkende. Jeg lytter ikke så ofte til stillheten lenger, og jeg tar altfor sjelden en pause fra omverden og bare tenker!

Jeg gjorde det mye når jeg var barn. Nå skal det være sagt at jeg vokste opp på en tid da det ikke var internett og mange forstyrrelser som stjal tiden. Men jeg har også gjort det som voksen. Jeg har reist ut i verden alene, ofte uten internettdekning. Noen ganger har jeg dratt  ut i naturen noen timer for å sette meg ned å reflektere.

overland

Innimellom gikk jeg ned til sjøen og hørte på bølgeskvulpet, helt alene i nattemørket. Det ga en indre ro og mange biter falt på plass under disse øyeblikkene. Det var bare meg og mine tanker. Jeg ble kjent med meg selv. Hvem jeg var, og ikke hvem omverden forventet jeg skulle være.

Jeg skal ta ordene til meg. Jeg skal finne meg selv igjen, selv om jeg ikke har mistet meg selv. Men kanskje en liten del av meg har forsvunnet i nåtidens jag om å alltid være tilgjengelig. Jeg tar meg selv i å sitte med telefonen innimellom av vane, ikke fordi jeg skal noe spesielt.

Kanskje burde vi alle ta oss en liten Time Out fra hverdagen av og til? Det behøver ikke være alene, ta med noen du trives sammen med. Sett dere ned og prat, tenk og legg igjen telefonene hjemme. Jeg har fått mye ut av det før og håper jeg vil bli flinkere til å gjøre det igjen, både alene og sammen med andre.

Anne-Merete

Foto: Christer Olsen. – Øverlandsvatnet høsten 2015.

Det første lyset er tent.

Tidligere idag skrev jeg innlegget 1 Søndag i advent – et lys for Målfrid.

Jeg tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering. Jeg har kommet hjem til Molde og det første lyset i min nye adventstradisjon er tent. Nye lys skal tennes for å minnes Målfrid hver søndag i advent.

Jeg valgte kubbelys siden de varer lenger. Da kan jeg tenne lysene hver dag i førjulstiden. Ved siden av de står et konfirmasjonsbilde av Målfrid. Det eneste som mangler nå er tallene som skal festes på lysene. De har jeg lagt på en så lur plass at jeg ikke finner de igjen. Men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er ikke trist, bare godt.

snapseed-3
En fortsatt god adventskveld til dere alle.

Anne-Merete

1 Søndag i advent – et lys for Målfrid.

Så tenner jeg et lys i kveld, jeg tenner det for Målfrid
Det står og skinner for søstra, som skulle vært tilstede
Så tenner jeg et lys i kveld, jeg tenner det for Målfrid

Nå kommer tiden på året hvor det er flest merkedager. Dager hvor man tar en pause fra hverdagens stress og tilbringer tid med familien. En høytiden som aldri blir som før, og dager hvor det er noen som mangler.

1 søndag i advent kom litt brått på i år. Jeg er midt i eksamenstiden og det er ikke mye adventstemning. Jeg er ikke helt forberedt på at julehøytiden igjen står for døren. Er ikke helt villig til å slippe den inn enda. Høytiden som alltid har vært forbundet med glede og forventning har nå med seg en liten bismak. Sorgen over en lillesøster som ikke er med oss lenger.

Men samtidig ser jeg frem mot julen. I fjor feiret vi den første julen uten Målfrid. Jeg hadde grudd meg lenge og så for meg en veldig tung høytid, sterkt preget av hennes fravær. Men det gikk overraskende bra. Vi var innom gravstedet å pyntet med blomster, lysende julefigurer og engler. Det var et gravsted som skilte seg veldig ut fra de andre. Det er det for så vidt hele året, men den dagen var veldig spesiell.

På kvelden kunne man se mange fotavtrykk foran graven. Avtrykk som symboliserte hvor mange som hadde vært innom. Mennesker som også følte på savnet. Blomster og fotavtrykk etterlatt på graven av ukjente som hadde Målfrid i tankene midt i julehøytiden.

img_4995

Nå er jeg på Aukra med familien og i kveld skal jeg hjem å tenne et lys. Julen har ikke en religiøs betydning for meg, den handler i hovedsak om kultur og tradisjoner. Når jeg i år tar opp igjen tradisjonen med å tenne lys hver søndag i advent vil det ha en ny mening. Jeg tenner lys for Målfrid.

Når du er vant til å ha noen hos deg under merkedagene og de plutselig ikke er der lengre får noen av dagene et nytt innhold. Man skaper nye tradisjoner for å minnes de som er borte. Adventssøndagene hvor jeg tidligere har tent et lys når det passer seg, om jeg tilfeldigvis hadde lilla lys liggende, vil fremover bli merkedager hvor jeg minnes Målfrid i førjulstiden. Og det passer veldig bra med lilla lys siden det var en av Målfrid`s yndlingsfarger.

Ønsker dere alle en fin 1 søndag i advent, uansett hva dagen betyr for dere personlig. Ta vare på hverandre og sett pris på de nære og kjære. Det er ingen garanti for at de er hos deg neste gang du går inn i denne høytiden. Strekk ut en hånd til de som er ensomme og alene. Jeg er så heldig å ha et nært forhold til min familie, men det er ikke alle som har den gleden.

Anne-Merete

Jeg er nominert til Best i Tekst prisen.

Har du fått med deg at du er nominert til BEST I TEKST-prisene 2017? Du står kanskje bak årets beste digitaltekst! Vi sender denne mailen for å informere – og gratulere!

Overraskelsen var stor da jeg fikk en mail med denne beskjeden. Det står ikke noe om hvilken tekst nominasjonen er på bakgrunn av. Men de to tekstene jeg har skrevet som har fått mest omtale og blitt delt flest ganger er. Vi fokuserte på livet helt til siste slutt – om å ha en søster som kjemper mot døden. og Man må ikke hate Molde by for å elske Rosenborg! Da jeg publiserte sistnevnte ble jeg kontaktet av Romsdals Budstikke som ville publisere den på Rbnett.

Det er en jury som skal kåre vinnerne. Jeg anser det som usannsynlig at jeg kommer til å vinne, spesielt siden jeg bare har skrevet i to måneder. Men det er allikevel veldig kjekt å være nominert. Om du vil se priskategoriene og en oversikt over de andre nominerte kan du gå inn på den siden her: Best i tekst prisene.

skjermbilde-2016-11-26-kl-21-17-42

Anne-Merete

Man må ikke hate Molde by for å elske Rosenborg!

I rosenes by, omringet av fjorder og fjell, bor det en rosepike som elsker fotball. I motsetning til andre fotballinteresserte i området har hun ikke sesongkort på Molde stadion. Reisetiden til hjemmekamp er lang, heiaropene blir ropt på Lerkendal og hjertet banker for Rosenborg. Hun sier I og ikke Æ, det finnes ikke et trønder-gen i henne. Men når det kommer til fotball banker hjertet for det samme laget som trønderne. Like intenst og like ekte!

Siden hun var 6 år gammel har hun kjent på denne kjærligheten. Som liten så hun frem til den dagen i året da trønderne kom til Molde. Følelsene var så sterke og en dag besvimte hun på tribunene på gamle Molde stadion. Hun stod sammen med sine egne og ingen dømte henne fordi hun likte Rosenborg, hun var del av et fellesskap.

Foreldrene var ikke interessert i fotball men hun hadde noen onkler med sesongkort på Molde stadion. De var ikke dømmende, tvert imot. Selv om de var lidenskapelig Molde supportere la de igjen penger i supporterbutikken til Rosenborg. De tok med seg supporterutstyr til Molde i gave til den lille trollungen. Det betydde mer for henne enn de kanskje forstod.

Hun var veldig stolt og kan den dag idag huske gleden over gavene. Men hun kunne ikke gå med supporterutstyret på skolen, da ville kommentarene og mobbingen begynne igjen. Et år var hun så lei at hun prøvde å like MFK bare for å ta del av fotball felleskapet og ikke lengre være på utsiden, helt alene.

Men det gikk ikke lang tid før hun slo fra seg den tanken. Hun var bare et barn, men dette dannet mye av grunnlaget for at hun idag står sterkt på meningene sine. Hun har innsett at man ikke kan forandre den man er for å tilpasse seg andre. Man må stå opp for det man tror på!

Da hun var liten brukte Rosenborg å overnatte på et tidligere hotell som het Knausen. Like i nærheten lå kunstgressbanen hvor de trente før kamp. Der var hun hver gang, og gikk stolt hjem med autografer fra Mini, Sørloth, By Rise og alle de store heltene.

Innimellom var hun også i Trondheim på kamp. Gleden var stor da hun på Tyholttårnet møtte selveste Rune Bratseth og Werder Bremen før en treningskamp. Da hun spurte Bratseth om autografen ble han overrasket over dialekten hennes. Dette er noen av de fineste barndomsminnene hun har.

Nå har hun blitt 34 år og den lille jenta har blitt hardhudet. Hun bryr seg ikke lenger om kommentarer, hun er stolt og svarer tilbake. Om det skulle være noen tvil, den lille jenta med den store kjærligheten for Rosenborg er meg.

Min oppfordring til alle fotballsupportere er å respektere barns meninger om fotball. Små kommentarer som ikke er vondt ment kan faktisk være sårende for noen som opplever det til stadighet. For om du kommer med bemerkninger er det stor sannsynlighet for at det er mange andre som også gjør det.

Min yngste sønn liker også Rosenborg. Har er mye tøffere enn mammaen var som barn. Da han ville ha på seg Rosenborg drakta på skolen var jeg litt i tvil. Jeg ville jo ikke han skulle bli plaget. Han går nå i femte klasse og går stolt ikledd den svart hvite drakten. Det går stort sett bra. Det eneste jeg har problem med er når fremmede voksne skal kommentere drakten hans på en nedlatende måte. La det ikke gå utover et barn, selv om det er humoristisk ment!

For noen måneder siden kom jeg i snakk med en pappa fra Ålesund som hadde med seg sønnen til Molde for å se MFK spille. Han var sunnmøring, bosatt i Ålesund og heiet på Molde. Jeg sa til den lille gutten at han skulle være stolt av meningene sine selv om det ikke var den samme som andre i byen hans hadde.

Jeg vet det også har vært hendelser i Trondheim hvor barn som liker MFK blir plaget. Det er faktisk ikke greit! Selv om vi som voksne ikke mener så mye med det så kan det være vondt for det lille barnet.

Det er mange år siden jeg har brydd meg om kommentarer. Da gullårene tok slutt ble jeg ikke lenger utsatt for påstander om at jeg var medgangssupporter. Folk innså etterhvert at jeg mener det når jeg sier at det ikke finnes andre lag for meg enn Rosenborg. Mange Molde supportere respekterer valget mitt. Vi kan spøke om fotball og «småplage» hverandre på en humoristisk måte. Under kamp er det alvor men etter kamp er vi venner igjen. Det er sånn det skal være.

For noen år tilbake brukte jeg å si jeg hatet MFK. Jeg har etterhvert innsett at det var mye sinne som lå i meg på grunn av det jeg har opplevd. Jeg liker ikke Molde FK, men jeg har sluttet å hate. De har mange fantastiske supportere, hvorav noen er mine venner, kollegaer og familie. Man må ikke stigmatisere hele grupper.

Det bør også moldenserne huske om Rosenborg supporterne. De er en herlig gjeng mennesker som har tatt meg inn i varmen selv om jeg er fra Molde. De som innimellom ødelegger for alle er enkeltmennesker, og jeg er drittlei av å måtte svare for deres handlinger. Jeg elsker Rosenborg og jeg hater ikke Molde by, selv om jeg kunne tenkt meg å flytte herfra etterhvert. Men det er av andre grunner enn fotball.

Dette er min personlige skildring av hva jeg har opplevd. Og ikke ment som en kritikk rettet spesifikt mot MFK supportere. Det er rettet mot alle supportere i hele landet uavhengig av lag. Jeg opplevde dette i Molde, noen ander opplever det i Trondheim, Bergen, Ålesund eller Oslo.

På søndag er det cupfinale og jeg gleder meg som en unge! Har dessverre ikke fått billetter, men jeg kommer til å sitte hjemme i Molde å heie på laget mitt.

Fotball er følelser, slipp de fri – men ikke glem å respektere andre.

Anne-Merete

Trofast svart og hvit i en blå og hvit by.

img_8377

 

 

 

Hva er du mest takknemlig for akkurat nå?

Glem alle bekymringene og problemene for en stund og tenk over hva du er takknemlig over.

Vi har alle noe å sette pris på i livet, ofte mer enn vi er klar over.

Jeg er takknemlig for at jeg har våknet til en ny dag.

For at jeg bor i et av verdens tryggeste land.

For at jeg har en fantastisk familie,

og venner

————————————–

Jeg vet ikke hva morgendagen bringer,

men jeg vet at akkurat nå har jeg mye å være takknemlig over.

Sett pris på dagen dere har fått, den er en gave ikke alle får oppleve.

Ønsker alle en riktig god helg

Anne-Merete

Road Trip i Tyrkia – på tross av terror og kuppforsøk.

Tyrkia er for mange et typisk chartermål hvor man nyter late dager på en strand, fester og slapper av. Men landet har mye mer å by på! Spesielt om du leier en bil, kjører på kryss og tvers og ikke lar deg skremme av terror og forsøk på militærkupp.

Versjon 2

Terrorangrepet gjorde at jeg ville reise.

Jeg vurderte mange forskjellige reisemål for sommeren 2016 og gikk litt imot strømmen når valget falt på Tyrkia FORDI det hadde vært terrorangrep der. Veldig mange lot seg skremme og terroristene oppnådde det de ønsket – å skape frykt.

Jeg hadde vært i Tyrkia en gang tidligere og hadde friskt i minne hvor avhengig mange var av pengene de tjente på turisme. Jeg tenkte at om jeg reiser dit vil jeg gjøre en god gjerning og på reisebudsjettet var det satt av ekstra penger til tips.

Planlegging

Jeg liker å planlegge og bestille reisene mine selv. Da står man mye friere og man lærer veldig mye i prosessen. Det som var nytt denne gangen var at jeg ikke skulle reise alene som jeg oftest gjør. Jeg skulle ha med kjæresten og det innebar at jeg også måtte høre på hans innspill til hva vi skulle gjøre ut av reisen. Noe som førte til at jeg opplevde steder jeg kanskje ikke hadde kommet på selv.

En av de første tingene jeg advarte han om da vi var på date var at jeg er veldig rastløs og glad i å reise, ofte alene. Det hadde han ingen problemer med og etter å ha vært sammen i ni måneder skulle vi nå få svaret på om dette ville bli en felles interesse. Jeg visste denne reisen ville besvare mange spørsmål på hvordan fremtidsutsiktene våre ville være.

Versjon 2

 

Forsøk på militærkupp.

Et par uker før vi skulle reise kom det opp et nyhetsvarsel om at noe hadde hendt i Tyrkia. Da jeg slo på nyhetene kom det frem at det var et forsøk på militærkupp i landet. En del av meg ønsket at jeg allerede hadde reist dit sånn at jeg kunne få med meg det som foregikk. Familien min på den andre side var veldig glad for at jeg ikke hadde reist enda og tok som en selvfølge at jeg nå skulle kansellere turen.

Men jeg tror ikke de var så veldig overrasket når jeg fortalte de at turen skulle gjennomføres som planlagt, så lenge vi kom oss inn i landet. De påfølgende dagene fulgte vi spent med på nyhetsbildet og håpet det ville være mulig å reise dit.

03co8075

29. Juli publiserte jeg følgende status på Facebook og satt meg på flyet, til et land som fortsatt var preget av de foregående terrorangrepene og et forsøk på militærkupp.

Tradisjon tro så reiser jeg dit det skjer! Så det kommer nok ikke som noen overraskelse for de som kjenner meg at jeg nå er på vei til Tyrkia. Men denne gangen reiser jeg ikke alene. Skal tilbringe noen dager i Istanbul før turen går videre til Ankara hvor vi har planer om å leie en bil og kjøre nedover i Tyrkia.
Oppdateringer vil komme underveis 🙂

Vi opplevde mye på turen og jeg kommer til å dele reisen opp i flere innlegg fremover. Jeg skal ta dere med på en reise til et land med en rik historie. Jeg vil dele erfaringene vi hadde i møte med landet, og mange fantastiske mennesker som dessverre kommer litt i skyggen av fokuset på den politiske situasjonen. Jeg vil dele reisetips som kan komme til nytte for andre som kan tenke seg å reise på en tilsvarende tur.

03co8020

Jeg ser frem til å dele denne fantastiske reisen med dere.

Anne-Merete

Gule roser og en kyllingdans.

_5co0314

Lørdag delte jeg historien om Den gule kjolen – sorgen og minnene om det som aldri ble. Jeg visste ikke at noe så enkelt som en kjole skulle skape så mange reaksjoner. Da jeg i kirken i går fikk tilbakemeldinger fra folk som hadde lest bloggen og ble rørt når de så meg i kjolen, gikk det opp for meg at det jeg deler faktisk blir lest.

Dere er ikke bare statistikk på bloggen som viser antall lesere. Dere er virkelige mennesker som tar del i mine tanker, og de fleste av dere kjenner meg ikke engang. Når jeg skriver er jeg ikke veldig bevisst på leserne, jeg er på en måte inne i en boble hvor jeg setter ord på tanker og følelser. Noe som føles veldig befriende og godt.

Det var en kommentar som ble skrevet av ei som kjente Målfrid som virkelig brakte frem minner om hennes personlighet. Hun spurte om jeg hadde danset kyllingdansen i den gule kjolen, for det hadde nok Målfrid gjort. Og det har hun helt rett i. Målfrid fant alltid på morsomme sprell og når jeg leste kommentaren kunne jeg se for meg hvordan hun hadde fått oss alle til å le.

Jeg smilte over hvor mye glede hun har spredd i livet vårt. Det er sånn jeg vil minnene skal være. Altfor ofte blir minner som i utgangspunktet er positive, overskygget av sorgen som gjør de litt vonde. Men tanken på hennes morsomme personlighet og en eventuell kyllingdans var ikke trist, det var bare godt. Neste gang jeg tar på den gule kjolen skal jeg ta en kyllingdans for å feire livet og en søster som sikkert ville danset sammen med meg.

_5co0323

Det som også var spesielt var at graven var pyntet med gule blomster. Min niese på 6 år hadde valgt hvilke blomstre hun ville pynte graven til mammaen sin med. Hun var helt uvitende om den gule historien jeg skulle dele noen timer etter de var kjøpt. Litt av et sammentreff.

Gårsdagen var veldig fin og Målfrid var med oss i tankene. Det var ikke bare tantebarnet hennes som ble døpt i går, to av venninnene hennes sine barn ble døpt samtidig. Så når solen plutselig skinte rett på meg gjennom kirkevinduet tillot jeg meg selv å fantasere om at det sikkert var Målfrid sin måte å vise sitt nærvær på. Selv om det er vanlig at solen skinner inn gjennom et vindu, og jeg vanligvis ikke tenker over det, så føltes det litt spesielt i går. Jeg lot derfor følelsene konkludere med at det var av en spesielle grunn. Man må bare legge bort fornuften innimellom og la følelsene styre tankene.

Det var også farsdag og mine foreldre sin bryllupsdag i går. Det er så mye å sette pris på i livet. Ikke minst alle de flotte menneskene jeg har – min dyrebare familie. ❤

Anne-Merete

Den gule kjolen – sorgen og minnene om det som aldri ble.

03co3049

Livet blir aldri helt komplett igjen. Det er alltid noen som mangler. Noen ganger gjør savnet at man tar ufornuftige beslutninger som å kjøpe en kjole bare fordi den er gul. Ikke fordi jeg i utgangspunktet ville ha en gul kjole, men fordi Målfrid engang sa hun ville ha en.

En gul kjole ble symbolet på et tomrom jeg fikk kjenne på allerede dagen etter begravelsen til min lillesøster. Da skulle min eldste sønn konfirmeres. Noen måneder tidligere hadde Målfrid fått innbydelse til konfirmasjonen. Hun gledet seg til å komme og det var da hun sa hun hadde lyst å kjøpe en gul kjole. Men da den store dagen kom var det ingen som dukket opp i gul kjole.

Jeg valgte gult tema for konfirmasjonen, til minne om Målfrid. Ved siden av gule talgelys og blomster stod det på gavebordet et bilde av Målfrid og konfirmanten. Tanten han hadde tatt et siste farvel med dagen før han skulle konfirmeres. Hun var veldig ung da han ble født og sa til meg engang at han føltes som en lillebror da hun vokste opp.

gul

Tidligere i år så jeg en gul kjole i en butikk. Da gikk tankene mine til Målfrid. Var det en sånn kjole hun hadde kommet til å kjøpt? Eller hadde hun ombestemt seg og tatt en annen kjole med en helt annen farge? Det vet jeg ikke siden hun aldri kom seg så langt, men jeg bestemte meg for å prøve kjolen. Da jeg tok den på kom sorgen veltende over meg. Det skulle vært Målfrid som stod her i prøverommet og tok på seg denne kjolen. Jeg hadde aldri vært på utkikk etter gul kjole, men nå var det altså jeg som stod her i en. Livet er så uforutsigbart og ting blir ikke alltid som planlagt.

Da jeg så meg i speilet føltes det så personlig. Som om denne tilfeldige kjolen jeg så i butikken var en del av minnet om Målfrid. Jeg klarte ikke henge den tilbake og endte opp med å kjøpe den. Fornuften min sier at dette bare er en kjole i en butikk som ikke har noe med Målfrid å gjøre. Men minnet fra sykehuset da hun fortalte meg at hun ville kjøpe en var så sterkt at jeg ikke lot fornuften vinne denne gangen. Jeg bare måtte ha kjolen!

kjole2

Sorgen er så tilfeldig. Den slår til når man minst venter det og gjør at man innimellom tar valg man ikke ellers ville tatt. Bare for å holde minnet levende og føle seg litt nærmere den man har mistet. For meg ble den gule kjolen en trøst. En fattig trøst sådan, men like fullt noe som gjorde meg glad i alt det triste.

For noen måneder siden ble jeg tante til en fantastisk liten gutt og imorgen skal han døpes. Igjen står vi ovenfor en dag hvor Målfrid sitt fravær vil merkes. Han har aldri møtt tanten sin, men etterhvert som han blir eldre vil han bli kjent med henne gjennom minner vi skal dele.

I morgen skal vi feire et nytt liv og tilskudd til familien. Samtidig vil tankene gå til det livet vi har mistet. En tante sitter i himmelen og ser ned på tantegutten sin som blir døpt i den samme kirken hvor vi i fjor tok farvel med henne. Jeg skal ha på meg den gule kjolen.

Anne-Merete

Stopp verden, jeg vil av!

img_3033

Jeg hadde aldri trodd denne dagen skulle komme! Dagen da amerikanerne valgte Donald J. Trump som president i USA. Jeg har bare en tanke i hodet akkurat nå: Dette er galskap!

Børsene stuper, verden skjelver og fremtiden virker mye mer urovekkende enn den gjorde igår. Amerikanerne ønsket seg forandring og det har de fått! Vi har alle fått en forandring, en vi ikke har valgt selv.

Jeg har nå sammenhengende sett på nyheter og oppdateringer fra USA i 18 timer. Jeg var ganske trygg på en seier til Hillary Clinton og var veldig avslappet til det hele.

Men i natt da det etterhvert viste seg at seieren ikke var så sikker som jeg trodde ble jeg sjokkert! Jeg satt i vantro og stirret på TV-skjermen, jeg klarte ikke forstå hvordan en mann som Trump kunne få så mange stemmer. Hadde ikke velgerne hørt hva han har ytret seg om i valgkampen?

Da han ble utnevnt til vinner satt jeg i sjokk og forbannet alle de som har stemt på denne mannen! Så hadde han rett da Trump, når han i januar sa han kunne ha stått midt på 5th Avenue og skyte noen uten å miste velgere. Jeg klarer ikke forstå, jeg vil ikke forstå og jeg vil ikke være med på denne galskapen. Stopp verden, jeg vil av!

May God help us all!

trump